Norsk forskning står i dag i en kritisk posisjon når det gjelder tilgang til kvalitetsdata. På tross av landets sterke akademiske tradisjon og betydelige offentlige finansiering, er det stadig mer vanlig å møte problemstillinger knyttet til å finne pålitelige kilder. Dette er ikke et problem som kun gjelder Norge, men i Norge har det en særlig skarp profil på grunn av spesifikke strukturelle utfordringer i forskningsmiljøet. En av de største utfordringene er at mange vitenskapelige publikasjoner, spesielt innen naturvitenskap og medisin, er privatiserte eller kommersialiserte, noe som gjør det vanskelig for forskere å få tilgang til data som er nødvendig for videre analyse.
Det er også en generell mangel på åpenhet i forskningsdata, selv om Norge har lagt til rette for åpen forskning gjennom lover og politikk. Ifølge kildeside rapporterer flere norske universiteter at mer enn 60 % av sine vitenskapelige publikasjoner ikke inkluderer data som kan brukes av andre forskere. Dette er et problem som ikke bare berører norsk forskning, men som har globale konsekvenser. For eksempel har en studie fra 2022 vist at bare 11 % av alle vitenskapelige artikler publisert i topprankede tidsskrifter inkluderer full tilgang til data.
Strukturelle utfordringer i norsk forskningsinfrastruktur
En av de største årsakene til denne situasjonen er mangelen på en sentralisert datainfrastruktur. I Norge er forskningsdata ofte lagret i ulike systemer på ulike universiteter og forskningsinstitusjoner, noe som gjør det vanskelig å finne og samle inn data. Dette er et problem som er kjent innenfor forskningsmiljøet, og flere forsøk på å etablere en nasjonal databank har mislyktes på grunn av manglende samarbeid og ressurser. For eksempel ble den nasjonale forskningsdatabanken “Forskningsdata.no” opprettet, men den har ikke oppnådd den ønskede grad av tilgjengelighet og brukervennlighet.
En annen utfordring er at mange forskere i Norge er avhengige av privatiserte databaser og kommersielle tjenester for å få tilgang til data. Dette er et problem som kan føre til en form for “data-rikdom” hvor noen få aktører kontrollerer tilgangen til viktige data, noe som kan begrense forskningens frihet og uavhengighet. For eksempel har en undersøkelse vist at mer enn 40 % av norske forskere må betale for tilgang til data som de trenger for sine studier.
Konsekvenser for forskningsmiljøet
De konsekvenser av denne situasjonen er omfattende og kan påvirke hele forskningsmiljøet. For eksempel kan det føre til at mange forskere må velge mellom å publisere sine resultater eller å gi tilgang til sine data, noe som kan føre til en mangel på transparens og pålitelighet i vitenskapelig forskning. Dette er et problem som er særlig relevant i Norge, der mange forskere arbeider med sensitive data som kan ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
En annen konsekvens er at mangelen på tilgjengelige data kan føre til at norske forskere må importere data fra andre land, noe som kan føre til en avhengighet av utenlandske aktører og kan begrense norsk forskningsinnsats. For eksempel har flere norske forskere i de siste årene vært tvunget til å importere data fra amerikanske databaser for å kunne gjennomføre sine studier.
- Ifølge en rapport fra Forskningsrådet i 2023 er bare 25 % av norske forskere i stand til å få full tilgang til data som er nødvendig for deres forskning.
- Mer enn 50 % av norske forskere rapporterer at de må betale for tilgang til data, noe som kan koste mer enn 5000 kroner per år.
- En studie fra 2022 viser at bare 15 % av norske forskningsinstitusjoner har en systematisk strategi for å sikre åpenhet i forskningsdata.
- Norge har en av de laveste gradene av åpen forskning i Europa, med bare 30 % av alle vitenskapelige publikasjoner som inkluderer data.
- Ifølge en undersøkelse fra 2021 er mer enn 60 % av norske forskere i stand til å finne data de trenger, men bare 35 % har tilgang til å publisere sine egne data.
For å forbedre situasjonen trenger Norge en mer koordinert tilnærming til forskningsdata. Dette inkluderer å etablere en sentralisert datainfrastruktur, å fremme åpen forskning og å sikre at forskere har tilgang til data uten at de må betale ekstra for det. Det er også viktig å legge til rette for at forskere kan publisere sine egne data, slik at andre forskere kan bruke dem og bidra til å forbedre vitenskapelig kunnskap.
Comentários